(VG Nett) Skal du på ferie og vil dele opplevelsen med menneskets beste venn? Disse hotellene i de store kjedene gjør det mulig. 

For mange hundeeiere kan ferien by på utfordringer med pass av kjæledyret. VG Nett har kontaktet Norges største hotellkjeder og kartlagt hvor og hvordan du kan ta med hunden på ferie.

Hos noen hoteller er det helt gratis å ta med hunden, mens gebyrene hos andre varierer fra 150 kroner per natt til 500 kroner per opphold.

- Spør på forhånd

Lennart Johanssen i First Hotels opplyser til VG Nett at kjedens policy er at eventuelle hotellgjester som ønsker å ta med seg hunden på hotellferie kan kontakte hotellet før de bestiller rom.

- Hvis de respektive forutsetninger som finnes på hotellet gjør det mulig, er hunder velkomne hos oss. Vi ønsker at gjestene tar kontakt med oss på forhånd, sier han.

Hos Best Westerns hoteller er det mulighet for å ha med hund på flere hoteller. På tre av hotellene er det kun tillatt om hunden bor på røykerom, og på noen av hotellene koster det noen hundrelapper ekstra om den skal få være med.

- Førerhunder bor gratis

Hunder, og andre kjæledyr, er velkomne på utvalgte av Radisson Blus hoteller. Her koster det ikke noe ekstra å feriere med dyrene sine.

Christine Viland i Nordic Choice sier at kjæledyr er velkomne hos dem på hotellbesøk.

- Førerhunder bor gratis i følge med eier eller trener. For andre hunder tilkommer et rengjøringstillegg på 200 kroner per natt, sier Viland.

- Kommer an på andre gjester

På Thon Hotels varierer muligheten for å ha med seg hund på overnatting.

- Hovedårsaken til dette er at det varierer hvor lette rommene er å rengjøre etter for eksempel en hund. Det kreves ekstra rengjøring av rommet etter opphold av dyr, og et rom med parkett er enklere å rengjøre enn et rom med teppe, sier kommunikasjonsrådgiver Camilla Gulsett.

Derfor varierer også prisen for hunden.

- I tillegg må hvert hotell gjøre en vurdering i forhold til de andre gjestene som befinner seg på hotellet. En som har sterk allergi kan oppleve sterkt ubehag dersom den bor en hund på naborommet. Vi forstår at førerhunder er en nødvendighet for blinde og svaksynte. Ofte kan dette løses ved å plassere gjestene på ulike fløyer på hotellet og vi strekker oss så langt vi kan for at alle skal bli fornøyde, sier hun og legger til:

- Spørsmålet har derfor ikke ett svar, da det er mange hensyn å ta.

Disse hotellene, blant de store kjedene, tillater hund:

Thon Hotels:
Varierer fra hotell til hotell, og kommer an på hvilke andre gjester som bor på hotellet.

First Hotels:
Ønsker at gjester tar kontakt med hotellet på forhånd, de har ingen generell kjedepolicy.

Nordic Choice:
Kjæledyr er velkomne. Førerhunder bor gratis. For andre hunder tilkommer et rengjøringstillegg på 200 kroner per natt.

Radisson Blu:
Nydalen – Oslo
Gardermoen – Gardermoen
Beitostølen – Beitostølen
Hotel Norge – Bergen
Bodø – Bodø
Caledonian – Kristiansand
Lillehammer – Lillehammer
Atlantic – Stavanger
Tromsø – Tromsø
Resort Trysil – Trysil
Ålesund – Ålesund

Best Western:
Gyldenløve Hotell, gebyr: 100 kroner per natt
Svolvær Hotell i Lofoten, gratis
Kinsarvik Fjord Hotel, gebyr: 150 kroner per natt
Raftevolds Hotel, gebyr: 100 kroner per natt
Skei Hotel, gratis og egne hunderom
Trudvang Rena Hotell, gebyr: 100 kroner per natt
Kampen Hotell, gebyr: 500 kroner per opphold
Globus Hotel, gebyr: 200 kroner per opphold
Stav Hotell, gebyr: 100 kroner per natt
Sole Hotell & Herregaard, gebyr: 100 kroner per hund per natt
Måløy Hotell, gebyr: 150 kroner per natt
Sunndalsøra Hotell, gebyr: 150 kroner per natt
Lofoten Hotell, kun i bur og på rom med parkett
Baronen Hotell, gebyr: 150 kroner per dyr per natt
Karl Johans Hotell, gebyr: 150 kroner per natt
Oslo Airport Hotell, gebyr: 150 kroner per opphold
Hortel Hotell, gebyr: 200 per dyr per natt
Narvik Hotell, gebyr: 200 per opphold
Tingvold Park Hotel, gebyr: 195 per natt
Nordlys Alta Hotell, gebyr: 150 per opphold

Hentet fra: vg.no

Rune Langerud

ANDØYA/SENJA (VG) Veivesenet får dele æren for de nye Nasjonale Turistveiene i nord med Vårherre. I hvert fall blir du høy av å kjøre dem.

«Yttersida» av Andøya er postkortvakker i julisol.

Ved Bleik stanser vi leiebilen og lar blikket sveipe over kritthvite sandstrender foran Bleiksøya, som skyter opp av sjøen med sine 80.000 hekkende fuglepar.

Fiskebåten Laura har russere om bord denne dagen, seminar-besøkende kosmonauter fra Andøyas rakettskytefelt, som kobler av med å nappe torsk og se lundefugl på nært hold.

Med kikkerten fanger vi også åtte havørner kretsende over oss. Litt av et syn! Til å bli høy av det også.

Både fugl og fisk

Andøya tilbyr supre forhold for havfiske og fuglekikking – og her er enda større dyr å se på:

Utenfor Andenes dupper M/S Reine i havet. Om bord er 80 hvalsafari-deltagere fra 12 ulike land! Sjøen er helt flat. Ikke en sky på himmelen.

Og der, rett foran båten, dukker plutselig en 12-13-meters spermhval opp i flytestilling. Blåsten står til værs.

- Det er Helge, fastslår skipper Geir Maan, som har seilt alle hvalsafari-turer siden 1989, og som vet hvor «han står».

Til knatringen fra 80 kameraer vipper Helge halen i været og stikker mot dypet – en nesten magisk scene med snøkledte Troms-tinder i bakgrunnen.

Hvalrute-ferge

For mens den nye turistveien på yttersiden av Andøya er myk, flat og vakker, snor veien seg på Senja-siden inn og ut langs fjordene i mye barskere terreng.

De to nyåpnede turistveiene snor seg mellom små fiskevær med golfstrømmen rett utenfor moloen – og bindes sammen av «Hvalrute»-fergen mellom Andenes og Gryllefjord (halvannen times tur).

- Hadde vi bare visst om fergen kommer tilbake neste sommer, kunne vi markedsført turistveiene mye bedre i utlandet, fastslår væreier Ivar Fredriksen på Hamn i Senja – det mest velutviklede turistsentret på Norges nest største øy.

Skifter farge

Uberørt av utfordringene står Senja-fjellene opp av havet, og skifter farge med døgnet og midnattsola; fra svart til lysegrått, så blått og rødt.

Steile, glattskurte fjellmassiver omkranser veien, bl.a. ved Tungeneset der veivesenet har anlagt en rasteplass med fjelltindene kalt «djevelens tanngard» midt i mot.

Innerst i Bergsbotn troner en nyanlagt utsiktsbro, hvorfra du har vidåpen panoramautsikt ut fjorden mot storhavet!

På Andøya har man ennå ikke kommet i gang med å lage turistvei-installasjoner, men både Bleik, Børra og Kleivodden loves toaletter, infobygg og utsiktsramper.

Imens får vi klare oss med det Vårherre har laget.

Det holder i lange baner.

Dårlig matstell

MEN: Matstellet langs de nye offisielle turisveiene holder ikke!

Med spiskammeret rett utenfor bilvinduet, forventer vi fisk og sjømat på menyene langs den nye turistveien på Andenes. I stedet tilbys vi pizza, nachos, burgere og pølser!

Flere av spisestedene vi besøkte reklamerte med bacalao og fiskesuppe, men hadde det likevel ikke. Ett sted serverte fiskesuppe med crabsticks! Det gjør du ikke på Andøya!

Det forplikter å ha fått Nasjonal Turistveg – så her må serveringsbransjen ta grep!

18 strekninger

Hva er så Nasjonal Turistveg?

18 ekstra naturskjønne veistrekninger fra Varanger i Nord til Jæren i sør har fått status som «Nasjonal Turistveg», og skal utstyres med servicebygg. rasteplasser, utsiktsplattformer, toaletter, skilter og info-kiosker – i spenstig og særegen arkitektur.

Veistrekningene åpnes fortløpende – selv om de ikke er «ferdige». Turistveiene skal markedsføres i utlandet skape grobunn for reiselivsutvikling og livskraft i distriktene.

Hentet fra: vg.no

Rune Langerud

HVALER/KOSTER (VG) Mange av de tøffeste og mest eksotiske stedene i verden er det ikke mulig å ta seg frem til med bil. De østre Hvaler-øyene og Koster, for eksempel.

Så da sitter vi her, på dekket, og nyter utsikten og loffer oss frem mellom øyene på grensen mellom Norge og Sverige – midt inne i Norges og Sveriges nyeste nasjonalpark.

En av TV-seriene som de siste tiårene utvilsomt har gjort de største og mest varige inntrykk på nordmenn, er Astrid Lindgrens «Vi på Saltkråkan»: Tjorven, Båtsman, farbror Melker, svaberg, skjærgård, røde sjøboder, bading, bringebær og et totalt fravær av mas og kjas.

Det er slike ferier mange drømmer om. Og perlene finnes.

En drøy time sør for Oslo finner du et helt kobbel med idylliske ferieøyer der biler er strengt forbudt. Men der sykler og sandaler på smale grusveier er hjertelig velkomne. Vi er i grenseland hvor du kan hoppe rundt fra øy til øy.

Alle er knyttet sammen med forholdsvis rimelige ferger. På Hvaler-øyene: Nordre Sandøy, Søndre Sandøy og Herføl. På svensk side ligger rosinene i pølsa: De to Koster-øyene.
Unikt miljø

- Dette er det nærmeste vi kommer Saltkråkan, smiler Terje Hvidsten (46) fra Sarpsborg.

Klokken er halv elleve på formiddagen, det braser i baconfett i stekepanna, kaffen og eggerøren er straks klare. Terje og kompisen Bjørn Kvarekval (48) har som vanlig tatt med døtrene til teltplassen på Nord-Koster, der de selv tilbragte hver eneste sommer som små.

- Det beste er at man ikke må være mangemillionær for å ta del i Nord-Koster. Her er det bare å slå opp teltet, ja, så har man på en måte hytte rett ved vannet. Miljøet her ute er jo ganske unikt, mener Bjørn, mens jentene gjør seg klar til en lang dag ved de langgrunne strendene.

Selv startet vi øyrundreisen på fergekaia på Skjærhalden, det største tettstedet på Hvaler, ved å løse tur/retur-billett på Hvaler-fergene. For 110 kroner per voksen, pluss 35 kroner for sykkel med sykkelvogn, kunne vi hoppe fra øy til øy så mye vi orket.

Flere dagsturer

- Det er stadig flere som kommer hit på dagsturer, men noen loffer rundt i flere dager, forteller fergefører Øyvind Gustavsen (58) mens han legger til land ved Søndre Sandøy, den største av de bilfrie øyene i Hvaler-skjærgården. Her bor det drøyt 60 fastboende. Pluss mange ferierende.

En av hytteeierne er statsminister Jens Stoltenberg.

På kaia Nedgården er det bare å ta tohjulingen fatt og i helt rolig tempo trille rundt på små grusveier gjennom småskog, forbi små åkerlapper og koselige småbruk og gamle småhus. Kursen kan du godt sette mot Stuevika – øyas flotteste badeplass for store og små – og ikke minst en liten og rimelig teltplass i skogkanten.

Stille og fredelig

- Dette er vår lille hemmelighet. Ikke skriv om dette stedet da, trygler Lars Øvregård (28) litt fleipete, før han kaster seg i vannet med snorkelmaske og svømmeføtter. Rett over sundet fra der han plasker rundt, ligger Sverige.

Dagen etter, tilbake på Skjærhalden, løser vi billett på «Vesleø II», fergen som bruker 50 minutter på å tøffe oss gjennom Hvaler-skjærgården til Sverige og Strömstad. Her blir det en fin time til bunkring av billig mat og drikke, før Koster-fergen tar oss videre til hovedmålet: Nord-Koster.

Å loffe slik – fra sted til sted, i disse omgivelsene, fra øy til øy, uten de helt store planene – gjør godt for høye skuldre.

Nord-Koster er imponerende, med sine små grusgater og på en måte en landsbyaktig struktur – med gatenavn, veikryss og veiskilt med det hele. Men altså: Ikke en eneste bil. Her er hyttene små, påbyggene moderate – selv sjøbodene brukes stort sett til det de egentlig er ment for: Fiske. Det merkes på lukten.

- Det er stillheten her på øya som jeg synes er magisk. Jeg får en veldig sterk ro over meg når jeg er her. Derfor er vi her seks uker, mer eller mindre, forteller teltturist Per Wångdahl (55) fra Trollhättan.

Kort om øyene:

Nordre Sandøy:
Perfekt for fotturer/dagsturer. Har rik natur. Mange fine badeplasser. Vrient med sykkel.

Søndre Sandøy:
Har 60 fastfastboende og flere småbruk. Øya er flat og har grusveier som egner seg for sykkelturer. Flere badeplasser, blant annet Stuevika, som også har et liten campingplass. Vertshus med levende musikk på sommeren.

Herføl:
Ligger kloss inntil svenskegrensen,15 fastboende. Herføl har flott natur og flere båt- og badeplasser. På marinaen er bryggerestaurant og kiosk. Og galleri. Egner seg best til fotturer.

Nord-Koster:
Idyllisk øy drøy halvtime med ferge fra Strömstad. Sjarmerende små hus og hytter, grusveier. Har campingplass som også leier ut små hytter. Flott og urørt natur. Nydelige strender.

Syd-Koster:
Denne flotte ferieøya er storebroen av alle de bilfrie øyene i området. 300 fastboende, flere pensjonater, gjestgiverier, butikker og restauranter. Øya er flat og har grusveier – og er et flott sted med sykkel. Gode badeplasser.

Hentet fra: vg.no

Rune Langerud

Mammabloggerne står på tiltalebenken igjen. Bloggkollektivet Maddam hadde lørdag kronikken «Familielykke fanget i nettet» i Dagbladet. Og denne gangen er det ikke bare cupcakesbakingen og de hvite veggene i mammabloggsfæren som får gjennomgå. Maddam-jentene peker også kritisk mot mammabloggere som velger å starte for seg selv og fremstille det som løsningen på tidsklemma. Kronikken harselerer omkring kvinners valg og lanserer mammabloggerne som bloggsfærens nye pariakaste.

Det er dessverre gammelt nytt at mammablogging får gjennomgå. Og nå som tidligere blir et sammensurium av temaer – fra forherligelse av husmorrollen og likestilling til familiepolitikk og vår kulturs overdimensjonerte fokus på kos – blandet sammen. Og nå som tidligere bærer det hele preg av en nedlatende holdning til de fritidssyslene kvinner driver med. For hvem er det som forteller menn at lørdagens fotball og øl er uheldig tidsfordriv? Eller at de er dårlige forbilder for andre menn når de leser sportsdelen før resten av avisa, eller bruker timer på å fylle ut en tippekupong?

Mammabloggerne kuer hverandre ned med forestillinger om hvor mye tid til lykke de har. Mener Maddam. De fleste mammabloggere kjenner seg ikke igjen. For dem er blogg kilde til inspirasjon og noe positivt. Mammabloggerne er en mangfoldig gruppe. Flere er høyt utdannet, og har karrierejobber. Bloggen er en etterlengtet frisone i en stressende småbarnshverdag. Mainstreamkulturens innhold og påvirkning er uten tvil verdt debatt. Men det er en debatt så enormt mye større enn mammablogging. Eller rosablogging som kronikken så kjekt utpeker mammablogging som arvtaker til. Det samme gjelder ikke minst debatten omkring likestilling og fedres rolle i hjemmet som kronikken også sveiper innom. Jeg synes det er utrolig trist når fokus og ansvar rettes mot mammabloggerne slik Maddams kronikk gjør. Og hvorfor den nedlatende harseleringen?

Som et nytt element i debatten retter Maddam pekefingeren mot mammaer som blogger om at de har sagt opp fast jobb og startet for seg selv for mer fleksibilitet og tid til barna. Etter å ha lest kronikken satt jeg derfor igjen med den triste følelsen at de valg kvinner gjør uansett blir feil, og at det tydeligvis er svært lite mammaer har lov til å blogge om.

Blogging har en vei å gå for å bli forstått og akseptert her i landet. Så, en god oppskrift på ei lettfordøyelig og tabloidisert suppe av en kronikk er selvfølgelig å kombinere mytene omkring blogging med den vellagrede uthengingen av typiske kvinnesysler. Sånn sett treffer Maddam blink med kronikken sin. I et likestillingsperspektiv er den fullstendig feilslått. I et bloggperspektiv er de med på å gjøre de negative mytene omkring blogging enda sterkere.

Hentet fra: dagbladet.no

Rune Langerud

STORD (Dagbladet): Det meste handler om oljeindustri på Stord, og at folk farer forbi i bilene sine, på vei til eller fra Bergen og Stavanger, eller Haugesund.

Noen tar en stopp for å avlegge et besøk i Fengselet.

For fengselet på Stord er noe helt for seg selv og absolutt verdt en liten omvei.

I kommunesentret Leirvik ble det solide fengselet med 11 celler oppført i åra 1860 til 1863. I omtrent hundre år ble bygningene brukt til sitt opprinnelige formål.

Den siste fangevokteren var Bertinus Larsen, bare kalt «Tinusen». Han var kjent for å stelle godt med fangene. Kona var kokke i fengselet. Fru Larsens fengselskost var av det bedre slaget. Så god var maten at fengselet i Leirvik bare gikk under navnet «Hotel Tinus».

Det skal faktisk ha vært så bra at straffedømte søkte seg hit for å sone.

Derfor er det ikke mer enn rett og rimelig at bygningene i dag huser Fengselet mat og vinkjeller. Maten er også i dag det som gjør stedet populært – ved siden av at lokalene er noe helt for seg selv.

Og har du spist her, kan du sjokkere folk med at du har sittet i fengselet på Stord.

Vi snakker om et spisested med særpreg. Fengslende og originalt.

- Vi er vel den eneste skikkelige turistattraksjonen her på Stord, skryter hovmester Odd Einar Berdal, etter å ha gitt oss en skikkelig innføring i fengselshistorien på stedet.

- Det er blitt veldig populært å spise på cellene, men vinterstid er det varmere å spise i lokalene nede i kjelleren.

En nennsom restaurering gjorde det mulig å få lagt ned varmekabler i gulvene.

Utenom turister, som kommer hit til Stord bare for å spise i fengselet, er det lokalfolk og ikke minst folk fra oljeindustrien som er kundegrunnlaget.

Vi skal spise oss gjennom en treretters ved lunsjtider. Først kommer sjøkreps, som er blitt en populær forrett. Dette er en utmerket råvare som etter hvert er blitt lett tilgjengelig for folk flest. Spanjolene kaller den norsk hummer, noe som speiler det latinske navnet til denne delikatessen, Nephrops norvegicus. I fengselet får vi den servert gratinert, med frisk salat og gulrotpuré.

Hovedretten er bastant. Et stort stykke breiflabb med urtecrust. Masse kløyvde stekte poteter med skall, kremet spinat og sauce vierge. Med andre ord en hovedrett av det sjenerøse slaget.

Desserten er også dimensjonert for dem som er glad i mat. Mye mat. Dagens tredje måltid er nemlig en variasjon av jordbær, en slags treretters dessert på en lang brygge av et fat. En verdig slutt på en treretter til bli stappmett av.

Hentet fra: dagbladet.no

Rune Langerud

(Dagbladet): I kveld leder Haddy N’jie (33) den nasjonale minnemarkeringen på Rådhusplassen.

I fjor opptrådte hun selv under minnekonserten i Oslo Domkirke 30. juli, og ledet minnemarkeringen i Oslo spektrum 21. august.

Oppgaven ett år etter ser hun på som en stor utfordring.

- Det er ganske forskjellige arrangement. Da var det veldig tett på, salen var full av mennesker som var direkte berørt. Nå er det et gratisarrangement som er åpent for alle. Vi var alle på samme sted da, nå er bildet mer sammensatt, sier N’jie til Dagbladet og utdyper:

- Noen er tilbake i hverdagen, mens andre lever tett med sorgen hver dag.

Samlingspunkt

Forfattere Åsne Seierstad, Frode Grytten og Karl Ove Knausgård skal lese hver sin nyskrevne tekst i kveld. Bjørn Eidsvåg, deLillos og Marit Larsen er noen av dem som stiller med musikalske innslag.

N’jie har forberedt seg til programlederoppgaven hjemme.

- Jeg har lest rettsreferat, blogger og alt som lå utenfor domkirka, som nå er i Riksarkivet. Det er veldig rørende. Jeg vet at mange ikke ønsker at vi skal gå inn i dette igjen, nå som vi begynner å få det på avstand, men det er viktig å huske på all kjærligheten og varmen som vi viste etter 22. juli. Jeg håper vi får til et samlingspunkt på søndag, sier N’jie.

- Syns du det er tungt å gå inn dette materialet?

- Jeg har nesten ikke rett til å føle det. Det er så mange med har tunge erfaringer. Jeg føler meg priveligert som får anledning til å sette meg inn i disse tankene. Jeg blir inspirert av de sterke, flotte menneskene, sier N’jie.

Lytter til seg selv

Under minnekonserten i Oslo Domkirke ei uke etter angrepet i fjor, syns hun det var fint å synge – mye var allerede sagt og det er vanskelig å finne ord i ei tung tid. Selv finner hun trøst i musikk i tunge stunder.

I forberedelsene denne gangen har hun møtt flere som er direkte berørt. I manusprosessen bruker hun ektemannen som sparringpartner og lytter til seg selv.

- Jeg prøver å lytte til meg selv. Derfor har det vært viktig for meg å lese meg såpass mye opp. Jeg jobber mye med mannen min. Jeg skriver fra magen, og han gir tilbakemeldinger på tekstene, sier N’jie.

Hentet fra: dagbladet.no

Rune Langerud

(Dagbladet): Atlanterhavsveien mellom Molde og Kristiansund er fort unnagjort på fire hjul. Men det er ingen grunn til å ha hastverk.

- Vi var her for seks år siden, og bare måtte komme tilbake. Naturen og arkitekturen er så spektakulær og fullstendig annerledes her.

Tom Müller fra Stuttgard nikker mot Storseisundbrua som kneiser skeivt mot himmelen, før han bøyer seg over bordgrillen og danderer en smørklatt på de fire klippfiskstykkene.

Ingeniørkunstverk

Fra rasteplassen på Averøy-sida ser det ut som om den 260 meter lange brua forsvinner lukt ut i det store intet.

Det gjør den ikke. Ingeniørkunstverket med et hovedspenn på 130 meter lander mykt på en holme i Eide kommune på den andre sida.

- Bruene slutter ikke å fascinere meg. Det er liksom noe helt umulig over dem, sier Tom.

Ut mot havet

«Vegen i havet» kaller de den, veistrekningen som i 1989 ble åpnet for ferdsel fra Bud i Fræna, via Vevang i Eide til Kårvåg i Averøy.

I 2005 ble Atlanterhavsveien kåret til århundrets byggverk i Norge, og året etter rangerte britiske The Guardian veien som verdens fineste bilreise.

Anlegget består blant annet av åtte broer. Selve Atlanterhavsveien utgjør bare 8274 meter av den nasjonale turistvegen fra Bud til Karvåg på totalt 3,5 mil.

Ball i ball

Kommer du sørfra, begynner eventyret i Bud, en times kjøring fra Molde.

I havna losses sprellende torsk som skal saltes og tørkes til klippfisk hos lokale produsenter. Noe av fisken finner veien til restauranten Bryggjen.

Hver torsdag, som er såkalt balldag i distriktet, serveres blant annet blandaball (av fisk og poteter), potetball (med en kjøttbit inni) og fiskball (hovedsakelig fisk)

Farefulle farvann

Både fugleberget med hekkende krykkjer, det restaurerte tyske fortet Ergan og overnattingsstedet Havhusa ligger bare noen steinkast unna brygga, og kyststien som går rundt hele Bud er flott å oppleve til fots.

Bud ligger ved Hustadvika. Farvannet utenfor er betegnet som et av de mest farefulle langs Norskekysten.

Her kan man utforske gamle skipsvrak og dykke i tareskog, eller leie seg en båttur med en sjarkfisker.

Det finnes også mange kulturminner og turløyper. Naturreservatet Farstadsanden er populær blant surfere og kitere på jakt etter de heftigste naturkreftene.

Fiskelykke

- Beautiful. Very, very beautiful.

Russiske Dimitri Akrivih smiler og kaster den blinkende sluken fra fiskebrua og ut i den dypblå Hulvågstraumen under.

På de to fiskebruene som går parallelt på hver side av Myrbærholmen bru, står mataukere og sportsfiskere side om side.

Brufisket har vært populært siden Atlanterhavsveien ble åpnet for 21 år siden.

Etter flere nestenulykker, gikk Statens Vegvesen og flere kommuner sammen om spleiselaget på 11,5 millioner kroner som de to fiskebruene kostet.

Torskemiddag i dypet

- Jeg kan ikke så mye om fiske. Men jeg er sikker på at det finnes en torskemiddag til meg der nede. Ganske sikker, i hvert fall, humrer March Eberhard fra München.

Han famler med sluk og snøre bak bobilen som står parkert på rasteplassen bortenfor fiskebruene.

Fra knausene over er det utsyn til de rødmalte havstuene på Håholmen. March har tenkt seg dit etter hvert, og skal ta båten som går fra Geitøya hver time.

Eventyrer

Rundt 1890 kjøpte den daværende bestyreren Bård Bergseth hele Håholmen, og den gikk i arv i familien.

Bård var bestefaren til eventyreren Ragnar Thorseth, som overtok og bygde opp turistanlegget. I Saga siglar-hallen vises fortsatt filmer om holmens historie og Thorseths ferder.

Du kan også leie båt eller kajakk, eller leie deg inn på turer med fiskeskøyta «Hilding» eller vikingeknarren «Kvitserk». Dykkersenteret på Strømsholmen ligger også like i nærheten.

Mange om veien

Tilbake på rasteplassen ved Storseisundbrua er klippfisken på grillen til Tom og kona Katja i ferd med å bli ferdig.

Tall fra Statens vegvesen bekrefter at trafikken på veien har eksplodert. Atlanterhavsveien er den åttende mest besøkte naturlige turistattraksjonen i Norge.

- Det er et paradoks, det der. Vi er mange som leter etter de urørte og spesielle perlene, og så alt for mange som finner dem, smiler Katja.

Hentet fra: dagbladet.no

Rune Langerud